Utstilling

En samling blir til. Kunst – Arkitektur – Design

Flere hundre verk ble innlemmet i Nasjonalmuseets samling i fjor. De viser et stort spenn – fra skjøre porselensfigurer, fjærlette hatter og fotsidelange strikkekjoler, til flekkete spraybokser, forsvunnede praktbygg og en teakradio.

Gikk du glipp av muligheten til å se «En samling blir til»? Nå får du mulighet til å utforske utstillingen virtuelt i 3D.

«En samling blir til» presenterer rundt 130 av de nye arbeidene. Utvalget omfatter maleri, skulptur, grafikk, kunsthåndverk, arkitektur og design. Utstillingen inkluderer verk av blant andre Ida Ekblad, Charlotte Wankel, Mari Slaattelid, Per Kleiva, Kari Mølstad, Ahmed Umar, Sofie Werenskiold, Laure Prouvost, Admir Batlak, John Savio, Arnstein Arneberg og Frida Orupabo. De nyeste arbeidene er fra 2019. Det eldste – Olaus Magnus’ bokverk om levemåte, naturforhold og merkverdigheter i Norden – forlot trykkvalsene i Roma i 1555.

 

Ahmed Umar, «Thawr, Thawra ثور, ثورة (Ox, revolution)», 2014.
Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli
Frida Orupabo, «Uten tittel», 2018.
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Ny aktualitet

Spørsmålet om hva museumssamlinger er, og hvordan de blir til, har de siste årene fått ny aktualitet. Ønsket om å speile mangfoldet i befolkningen har gjort forhold som representasjon og identitet brennhete. Det samme gjelder interessen for de oversette eller glemte kapitlene i kunsthistorien. Disse temaene gjenspeiles i utstillingen.

Å forme en samling

Med sin brede tilnærming viser utstillingen hvordan kombinasjonen av faglige vurderinger, strategier, lykketreff og visuelt begjær bidrar til å forme Nasjonalmuseets samling. Utstillingen viser også betydningen av gaver fra kunstnere, stiftelser og private samlere.

Verkene som blir vist i utstillingen er så nylig kommet inn at flere ennå ikke er ferdig konservert eller fullstendig registrert i museets samlingsdatabase. Mange av dem presenteres liggende, uten rammer og passepartout. De befinner seg midt i en prosess av en museal omsorg, som publikum sjelden får et blikk inn i.

Presseomtaler

– Samlingsutstillingen på Nasjonalmuseet – Arkitektur imponerer på flere plan, og det er bare å glede seg til vi kan se den fulle samlingen ved vestbanen.

Subjekt 18.6.20 (Bak betalingsmur)

– Nasjonalmuseet har valgt å ha en aktiv holdning til hva og hvordan de samler. Det kalles å ta samfunnsansvar, og dermed viser de seg som den ledende institusjonen vi forventer at de skal være.

Dagsavisen 21.6.20 (Bak betalingsmur)

– Nasjonalmuseet gir et innblikk i det daglige samlingsarbeidet i en underholdende og tankevekkende utstilling.

Aftenposten 21.6.20 (Bak betalingsmur)

– I Nasjonalmuseets utstilling gjøres verkene (...) tilgjengelige for betrakteren, ved en svært vellykket kuratering som sørger for en helhetlig og variert utstillingsopplevelse.

Kunstavisen 24.6.20

– Under overflaten her ligger både «Black Lives Matter» og metoo-bevegelsen, for både oppjusteringen av fokus på kvinnelige kunstnere og minoriteter er merkbar. 

Vårt Land 13.7.20 (Bak betalingsmur)

– Også Norges arkitekturhistorie er sterkt mannsdominert. Skisseboken til Lilla Hansen, nyervervet av Nasjonalmuseet, antyder en annen fortelling.

Klassekampen 21.7.20 (Bak betalingsmur)

– Ei 500 år gamal bok gir svaret på korleis symje med full rustning, vinne krigar ved hjelp av snøball – og få bukt med myggen.

NRK.no 2.8.20

– Anders Kjær minnes fremdeles rabalderet rundt «pornoutstillingen» på Galleri F 15 i Moss. 38 år senere har Nasjonalmuseet kjøpt inn et bilde fra utstillingen.

D2 13.8.20 (Bak betalingsmur)

– Vi har overrakt et kunstverk av amerikanske Helen Frankenthaler. Det er gøy å videreføre tradisjonen som startet for over 100 år siden og begynte med en Picasso.

Kapital 10.9.20

– «Det var på tide!» Ordene Irmelin Slotfeldt responderte med da hun fikk vite at et norsk museum omsider skulle kjøpe inn et bilde av henne, tyder på like deler slagferdighet og selvbevissthet.

Klassekampen 28.9.20 (Bak betalingsmur)

Verk fra utstillingen

Grønt gress, trær, hvitt hus, noen mennesker
Carl Frederik Vogt, «Erkjentlighets-tempelet på Ullevål», 1810-tallet
Foto: Nasjonalmuseet

Carl Frederik Vogt, Erkjentlighets-tempelet på Ullevål, 1810-tallet

Danske Carl Frederik Vogt flyttet til Christiania omkring 1810 og var i noen år den eneste kunstneren i byen. På oppdrag malte han flere landskaper fra godseier John Colletts park på Ullevål. Parken var arena for tidens mest ekstravagante hagefester, med kaskader av madeiravin i fontenen.

Tempelet på bildet er tegnet av den danske arkitekten Charles Stanley. De fleste av Stanleys oppdrag var for overklassen, der det største var Eidsvollsbygningen. Tempelet han tegnet for Collett ble omtalt som et erkiendligheds- eller takknemlighetstempel. Den lille, elegante bygningen er revet for lenge siden, men maleriet dokumenterer både at det ble bygget, og hvordan det så ut.

kvinneportrett fra siden
Sofie Werenskiold, «Tankefull», 1881
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Sofie Werenskiold, Tankefull, 1881

Tankefull er Nasjonalmuseets første maleri av Werenskiold, og et forsøk på å skrive henne tydeligere inn i kunsthistorien. Den unge kvinnen er skildret på en uttrykksfull og naturtro måte i tråd med datidens kunstideal. Den svarte finkjolen og boka antyder en høytidelig anledning eller milepæl i livet.

Werenskiold, som var født Thomesen, studerte i München fra 1876 til ca. 1881. Her var hun en del av et dynamisk nordisk kunstmiljø, der Kitty Kielland, Harriet Backer og Erik Werenskiold var sentrale skikkelser. I 1882 giftet hun seg med Erik Werenskiold. Vi kjenner få malerier av Sofie Werenskiold, og fra slutten av 1880-årene arbeidet hun hovedsakelig med broderi og applikasjon.  

Ernst Kühn, Restaurant Skansen. Nytt interiør, 1931.
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Forslag til ombygning av Restaurant Skansen, utført av Lars Backer, Arnstein Arneberg og Ernst Kühn

Restaurant Skansen, som ble oppført på Kontraskjæret i Oslo i 1927, ble raskt et ikon for funksjonalismen i Norden. En bygning er sjelden «ferdig» ved åpning, men arkitekt Lars Backer kunne neppe forestille seg de mange endringene og endringsforslagene som bygningen skulle bli utsatt for før den til slutt ble revet i 1970.  

I funksjonalismens ånd ønsket Backer at restauranten skulle være «uten detaljer»: «Det er utsikten, menneskene, farvene og PH-lampene som gjør salen», skrev han. Det gikk likevel ikke lang tid før større endringer skulle rokke ved minimalismen. Allerede i 1931 ble dansken Ernst Kühn hyret inn for å skape et mer livlig interiør, blant annet med bruk av fargerike tekstiler. Senere kom Arnstein Arneberg på banen med et urealisert forslag om å utvide Skansen med en klassisistisk utformet kunsthall. Også Backer selv hadde begynt å tegne på endringer like før sin død. Tegningene ble bevart av arkitektkontoret F.S. Platou i håp om at bygningen en dag ville bli gjenoppført. 

Kjole i rosanyanser, med rødt skrått bånd hvor det står "Hverdagsintegrert"
Admir Batlak, «Hverdagsintegrert», 2017.
Foto: Nasjonalmuseet / Frode Larsen

Admir Batlak, Hverdagsintegrert, 2017

Admir Batlak har moteutdanning fra Milano. Han har en solid posisjon innen norsk klesdesign og er kjent for sine originale og fargesprakende antrekk med overraskende detaljer.

Hverdagsintegrert er fra høstkolleksjonen 2017, som var en satirisk feiring der flere modeller bar «missebånd» med referanser til norsk integreringspolitikk. I arbeidet sitt legger Batlak spesielt vekt på håndverk og utvikling av nye tekstiler. Gjennom referanser til kunst- og motehistorie, sosiale bevegelser og populærkultur, skaper han antrekk som problematiserer og kommenterer samtiden.

Sprikende kvinne kun iført klær på overkroppen.
Anders Kjær, «Uten tittel XXXIX», 1981. © Kjær, Anders /BONO
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Anders Kjær, Uten tittel XXXIX, 1981

Anders Kjærs bilde ble malt til en av de store skandaleutstillingene i norsk kunsthistorie: «Uten tittel» i Galleri F 15 på Jeløya i 1982. Utstillingen presenterte over 40 malerier basert på det som kunstner senere beskrev som «blowups av massemediale bilder» fra mannfolkblader, motemagasiner og plateomslag.  

Kritikken haglet, og Kjær ble anklaget for pornospekulasjon og mannssjåvinisme. Men oppstusset skremte ikke publikum. Tvert imot ble det rene folkevandringen til Galleri F 15. Som kritikeren Tommy Sørbø påpekte, representerte ikke Kjærs bilder noe knefall for pornografien, men heller en postmoderne kritisk granskning av den pornografiske estetikken. Kjær var i så måte tidlig ute. Jeff Koons’ mykpornografiske fotografier av seg selv og pornostjerne Cicciolina ble til sammenligning tatt først åtte år senere.

Kunstnere i utstillingen

Lucia Aragón, Arnstein Arneberg, Borghild Arnesen, Faig Ahmed, May Aubert, Admir Batlak, Lars Backer, Hélène Binet, Hanne Borchgrevink, Erik Brandt, Marie Buskov, Unn Søiland Dale, Tim Ekberg, Ida Ekblad, Thomas Fearnley, Helen Frankenthaler, Lilla Hansen, Thorolf Holmboe, Anders Holmer, Carl-Viggo Hølmebakk, Asger Jorn, Anders Kjær, Per Kleiva, Rudolf Knörlein, Karl Edvard Korseth, Ernst Kühn, Steinar Haga Kristensen, Solveig Lohne, Olaus Magnus, Mikkel Mandt, Britta Marakatt-Labba, Kari Mølstad, Frida Orupabo, Irmelin Slotfeldt Papafava, Maria Andrea Pasenau, Urd J. Pedersen, Moses Pitt, Laure Prouvost, John Olav Riise, Hannah Ryggen, John Savio, Mari Slaattelid, Elise Storsveen, Carl Frederik Vogt, Charlotte Wankel, Sofie Werenskiold, Margrethe Wiig, Francesca Woodman, Ahmed Umar m.fl.

Nasjonalmuseets samling

  • Nasjonalmuseets samling består av rundt 400 000 verk.
  • Samlingen omfatter kunst, arkitektur og design.
  • I 2019 ervervet Nasjonalmuseet mer enn 600 kunstverk og objekter. Rundt 130 av disse vises i utstillingen.
  • I 2022 åpner det nye Nasjonalmuseet med en ny samlingsutstilling.
  • I det nye museet vil det bli mulighet til å vise langt flere verk fra samlingen enn tidligere.
  • Museet jobber kontinuerlig med å digitalisere samlingen. Søk i samlingen her