Utstillingen "En sen kveld" kan ses på som en forestilling, som en kortfattet men eksplosiv enkelthendelse, et siste ledd i en prosess som begynte for åtte år siden, og hvor kunstnerne igjen demonstrerer en form for selv-kuratering preget av en fleksibilitet og en vilje til at en utstilling ikke nødvendigvis er noe som trenger å detaljdikteres utenfra, men som heller kan oppstå nærmest spontant når tre kunstnere og arbeidene deres – fra hver sin kant - møtes i det samme rommet.