Jeg vil tilbake til menneskene mine har Vigeland sagt, og mente med det sine skulpturer. Mennesker frosset i evige øyeblikk - laget av leire over et jernskjelett, støpt i gips, hugget i stein eller støpt i bronse. Likevel kalte Vigeland dem for mennesker. Når vi ser på skulpturene hans kjenner vi et spekter av menneskelige emosjoner. Menneskeformen vi ser på føler ingenting. Hvorfor oppleves Vigelands mennesker som så levende? Ved kunsthistoriker Liga Olsen